Oppskriften på å bli en vellykket leder

Fast Company magazine hadde i 2009 en artikkel om ”The 100 Most Creative People in Business.” Forsiden viser en stylet og airbrushet versjon av ’Material Scientist’ Neri Oxman. Til å være et blad om innovasjon, digitale medier, teknologi, lederskap og design, ser det veldig ut som forsiden på et typisk ”kvinneblad.” Hadde jeg ikke lest om bladet på hjemmesiden deres, hadde jeg aldri gjettet at det ikke handlet om sminke, klær og helse.

Neri Oxman er en designer, arkitekt, vitenskapskvinne, kjent for sitt arbeid om miljødesign og å skape former med digitale hjelpemidler. Hun underviser på teknologiinstituttet for media i Massachusett. Hun er assisterende professor i mediekunst og forskning.

At et vitenskapelig magasin ser ut som et ”kvinneblad” er ikke greit, og jeg skjønner heller ikke hvorfor de valgte et slikt bilde til forsiden. Når folk skal kjøpe et blad, går de først og fremst etter forsiden. Er du usikker på om du har lyst til å kjøpe ELLE denne måneden, sjekker du først ut forsiden, og virker det interessant kjøper du det. Slik er det for alle typer mennesker og magasiner. Alle blader tilhører en viss gruppe. Sport for seg selv, mote og helse på den andre siden, hobby og fotograferinsblader holder sammen, og vitenskaps- og teknologiblader står for seg selv. Når man kjøper et vitenskapsblad, forventer man ikke å se Angelina Jolie eller David Beckham på forsiden, spradende i den nyeste moten. Man forventer å se en seriøs og selvsikker forsker eller arkitekt som ikke trenger å ”pynte på sannheten” for å virke overbevisende.

Så hvorfor har da Fast Company magazine valgt å style og kle opp denne forskeren slik? Har de blitt forført av medias tankemåte om at man må være pen for å klare seg ”in business”? Jeg ser ingen grunn til at smarte, vellykkede og selvsikre forskere ikke kan portretteres som de virkelig er. Fanskaren til magasinet kommer ikke til å bli stort bedre på grunn av en sexy forside. De som mener det, kommer ikke til å bry seg om hva hun har gjort, hva som står i bladet, eller forskning. Vi vet at sex seller, men får man virkelig fram budskapet?

De får kvinner over alt til å føle at de må se ut som forsidepiker for å være gode ledere, forskere eller selvstendige personer. Å gå med toppmote på jobb er heller ikke veldig lurt. Ser man en kjent fysiker på forsiden av et blad i åletrang lærkjole og røde pumps, tror man kanskje at det er dette som skal til for å lykkes på jobben/som leder. Dette blir helt feil, veldig flaut og forstyrrende for de andre ansatte, og du kommer ikke til å bli mer respektert når skjørtelengden din akkurat dekker rumpa.

Med en slik forside forteller Fast Company magazine at kreative/smarte mennesker er vakre, mest sexy, attraktive, og mest suksessfulle. Og det budskapet som blir sendt ut er: For å bli en god forsker, må du være vakker som en ”covergirl”, sexy as hell og ha perfekt hår. Dette er den nye formelen for å lykkes innen business.

-Kristine

Kilder:

http://uberbastard.com/?p=317

http://en.wikipedia.org/wiki/Neri_Oxman

http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_morphogenesis

http://www.media-awareness.ca/english/issues/stereotyping/women_and_girls/women_coverage.cfm

http://marketingmotivator.net/is-this-how-we-really-want-to-portray-women-in-business/

Speak up when there is injustice

Jeg kom over en video om at mediene skriver i menns favør fra en diskusjon hvor de ville finne ut om dette stemte. Kvinner fra Florida International University, the School of International and Public Affairs, the Florida Commission on the Statues of Women, og the Sheppard Board Lecture Series kom sammen for å få høre hverandres meninger om temaet. Møtet var I september 2009.

Alle kunne si seg enige i at pressen behandler kvinner annerledes enn menn. De politiske lederne mener media ofte mobber/erter dem på grunn av hvilket kjønn de er, og ikke på grunn av hva de står for, hva partiene deres står for, eller hva de ønsker for fremtiden. Når mediene skal portrettere en kvinnelig politiker spør de ikke om hva slags kampanje hun ønsker å kjøre før valget eller hvorfor man skal stemme på henne, men heller om hun har tatt seg tid til familien sin og hva slags garderobe hun kommer til å bruke.

Slik kommer ikke velgerne til å få vite særlig mye om kandidaten, men heller om utseendet eller personligheten hennes. Da er det kanskje ikke så rart at noen politikere får et dårlig rykte på seg. Kanskje noen tenker at de ikke kommer til å stemme på henne fordi hun ikke gjør jobben sin, og legger skylden på kvinnen på måten hun blir fremstilt. Dette blir helt feil. De mannlige kandidatene derimot sender ut harde fakta og forslag til endringer, som pressen mer enn gjerne vil skrive om. Det blir ikke noen historier om hvordan han alltid gikk med bukseseler eller hva slags venner han hadde på barneskolen. Var han en nerd, blir han prist opp i skyene av media som mener han ”passet som president fra første stund” fordi han leste bøker som barn.

Jane Daugherty fra the School of Journalism and Mass Communication tok frem undersøkelser som viser at flere og flere Amerikanere har mistro til pressen. Hovedgrunnen til dette er på grunn av de ondsinnede meningene fra politiske kommentatorer. Hun oppfordrer spesielt unge kvinner til å konfrontere journalistene ved å ringe eller sende dem en mail. Det er viktig for henne at kvinner får sagt sin mening når de blir urettferdig behandlet, og stå på for at dine idéer og meninger blir hørt.

-Kristine

Kilder:

http://news.fiu.edu/2009/10/gender-bias-in-the-media-women-leaders-hold-frank-discussion/

http://www.indiaprwire.com/downloads/photo/201010/16996.jpg

Ukens bilag: Sjokkbilder av kvinnelige politikere uten sminke!

Mediene fremstiller menn som de sterke, opplagte lederne. Men hvis menn er "lederne" hva er da kvinnene? De kvinnelige lederne blir fremstilt som kvinner, deretter ledere.

På Ukeavisen sin hjemmeside, fant jeg en artikkel om media, ledelse og kjønn. Tone Bråten Pedersen diskuterer nettopp dette i sin masteroppgave i psykologi. Hun mener at forskjellsbehandlingen har med forventninger å gjøre. Det forventes ulike egenskaper av mannlige og kvinnelige ledere. Man forventer kanskje at mannen skal være en sterk, tøff og hardtslående leder, mens kvinnen skal være den følsomme, sympatiske lederen.

Hun skriver videre at den norske pressen har samme forhold til ledelse som til fotball. Menn er de som spiller med sjela, har publikum med seg, og vinner mest, mens kvinnene har sin "kvinnefotball", som ikke blir sett på som en ordentlig sport. Det er til slutt mennene som ender opp på seierspallen, mens kvinnene får nøye seg med å plukke opp tomme brusbegre og popcornposer.

Menn har autoritet uten å fortjene det, de får enklere respekt, og kan ta viktige avgjørelser uten å bli kalt "bitchy" og hjerteløs. Menn kan også gå kledd i hva de vil uten at pressen skal lage en coverhistorie om at Jens Stoltenberg prøvde å matche en grå bukse til en svart jakke. De slipper å svare om familie og barn, og får de mest jobbrelaterte spørsmålene.

Kvinner derimot blir ikke behandlet likt. Hvor mange ganger har vi ikke sett kvinnelige ledere på forsiden av et sladderblad med overskrifter som: "Erna gikk opp ti kilo, prøver å skjule magen i en poncho." eller, "Se de nye rynkene - Er stresset for mye for Siv?" Prøver en kvinne seg på en annerledes farge på håret, eller kommer med et par nye sko, får pressen en slik skrivekløe at de dropper artikkelen om den flotte loven hun nettopp har vedtatt.

Et eksempel på at mediene skjeller ut kvinners valg av klær var da den tyske statsministeren Angela Merkel bar en dyp utringet kjole ved åpningen av den norske Operaen i 2008. Hun sa at bare kvinnelige politikere blir utsatt for slik kleskritikk. Dette har hun helt rett i. Hadde en mann kommet uten tørkle i jakkelomma hadde ikke pressen brydd seg, men når en kvinne kommer med utringning, blir det kaos.

Jeg tør påstå at ikke en eneste mann har fått spørsmålet: "Hva synes kona og barna dine om at du blir slaktet i media/er så mye på jobb for tiden?" Slike spørsmål blir stadig slengt i trynet til en tøff, uavhengig og vellykket kvinnelig leder. "Hva synes mannen din om at du alltid er på jobb?" De formulerer det som om hun ikke er ment til å jobbe og at mannen er dritsjalu på hennes vellykkede karriere som leder.

Kvinner blir ofte valgt bort og sett ned på fordi de er kvinner. "Nei, hun kan jo ikke bli leder, for hun vil skaffe barn og starte familie, og da går det dårlig for firmaet." Slike kommentarer får kvinner ofte høre fra både kolleger og pressen. Og hvis kvinnene velger å prioritere jobben, prøver mediene å gi henne dårlig samvittighet. Hvem vil vel ha en mor som bare tenker på jobb hele tiden? Det er ikke meningen at kvinner skal ha dårlig samvittighet fordi de er flinke på jobben, og ikke prioriterer familie. Det er som om de må rettferdiggjøre valgene sine for å bevise alle andre om at de gjør en bra ting.

Hvorfor skal det være så fryktelig stor forskjell på hvordan kvinnelige og mannlige ledere blir fremstilt? Hvorfor kan ikke en kvinne være på jobben 24/7 uten å bli stresset av folk og pressen, når en mann blir hyllet hvis han gjør det samme? Pressen trenger en realitysjekk på hvor mye påvirkningskraft de faktisk har.

-Kristine

Kilder og bilder:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2377259.ece

http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/ledelse/article57984.zrm

http://retirementstrategies.net.au/admin/marta-vieira-da-silva&page=5

Fuck this 50's housewife bullshit

Folk er vant til at kvinner er søte, hyggelige, hjelpsomme og snille. Når man oppfører seg «som en mann» ved å være hardtslående, effektiv og autoritær, blir man ikke lenger respektert eller sett opp til. Klarer en mann seg bra på arbeidsplassen, eller må tråkke på et par tær på veien opp, sier alle «Godt jobba, Per!», «Du er den aller beste, fortsett slik.» For Per gjør jo bare jobben sin. Han tar sjanser, får resultater, og imponerer for å gjøre firmaet best mulig. Hadde Per vært en kvinne derimot, ville ikke applausen vært like høy. Ingen ville jobbet med henne, eller kommet sammen etter jobb. Hun ville ikke bli sett på som «kul» og modig, men heller slem og hurpete.

Elle og SNBC.com hadde en undersøkelse om jobb og makt hvor mer enn halvparten av de 60000 spurte, mener at lederens kjønn ikke har noen betydning. De fleste av dem som hadde en mening, sa de helst ville hatt en mannlig leder. Selv om kvinner er «tøffere» ledere enn menn, sa 41 prosent av mennene i undersøkelsen at de ville foretrukket en mannlig leder, og 33 prosent av kvinnene var enige i dette.

Ut av denne undersøkelsen kom det frem flere steriotypier om kvinner. Kvinner ble kalt humørsyke, bitchy, pratsomme, emosjonelle og hurpete. Det virker som om mange har negative tanker til kvinnelige ledere, og noen av disse tankene, kommer fra kvinnene selv.

Når man lever i et samfunn som har negative meninger om kvinnelige ledere, er det rart at man får disse meningene selv? Hvis noen sier du er feit, at du er en stor, feit pølse, og forteller deg dette hver dag, tar du det innpå deg? Eller tenker du bare «Nei, jeg er da ikke feit», og ferdig med det? Slike kommentarer sårer de aller fleste. Blir du kalt feit mange nok ganger, eller bare en gang for den saks skyld, begynner du etterhvert å tro at du faktisk er feit. Det samme gjelder negative tanker om kvinner. Sier folk rundt deg at kvinner er dårlige ledere, at de aldri kunne ha gjort en «mannsjobb», tar du det til deg, og sier deg enig. Man blir hjernevasket av slemme kommentarer. Til slutt mister man troen på seg selv, og nøyer seg med en kontorjobb, som alle de andre 200 ansatte.

Men hadde det ikke vært gøy å slå alle de andre, spytte skeptikerne i trynet og si «Jeg skal klare det, jeg skal bli sjef!»? Noen heldige har denne holdningen til hverdag. Får de slengt en kommentar til seg, blir den slengt ti ganger hardere tilbake. Ikke for å skape krangel, men for å vise at hun ikke kan slenges rundt som en fotball. Hun har følelser og egenskaper hun også, som vil blåse ut hjernebarken din. Det er disse lederne vi ønsker, og vil se opp til. Den lederen som tar alt som kommer som en utfordring, en som ikke gir opp uansett hva, en som inkluderer og hører, en som vil vise at de andre tok feil, en som har stå-på mot som bare faen.

Kvinner er kjent for å bry seg om andre, være følsomme og hjelpsomme. Menn er sterke, tøffe, de tar avgjørelsene, og får tilliten. Hvis du måtte velge en sterk, selvstendig, og effektiv leder, virker det som om disse kvalitetene tilhører den mannlige andelen.

Slik har det alltid vært. Mannen drar tidlig på jobb, arbeider til kvelden, drar ut for et par øl med gutta, for så å komme hjem til middag på bordet. Hvor er kvinnen opp i alt dette? Jo, hun står opp og hjelper barna med frokost, gjør dem klar til skolen, vasker tøy og trapper, henter barna fra skolen, lager middag, og venter på at far skal komme hjem fra arbeidet. Slik var det hvertfall for 60 år siden. Og fremdeles mener mange at dette også bør stemme i dag.

Et eksempel på dette er de kjente kommentarene og facebook-gruppene om at kvinner hører hjemme på kjøkkenet. For meg, gjør slike kommentarer ingen skade, for det er jo bare for moroskyld. Likevel er det noen som blir fornærmet av slike anmerkninger, og det skjønner jeg godt. I et samfunn hvor det er vanskelig nok for kvinner å få likestilling og respekt, hjelper det ikke med slike «50'talls husmor»-kommentarer. Hadde jeg vært dømt til et liv som husmor, hadde jeg nok dødd i løpet av et år. Jeg er ikke veldig glad i barn, jeg hater å lage mat og vaske tøy, og jeg nekter å hente øl til en som helt fint klarer å reise seg opp fra stolen, og gjøre det selv. Selv liker jeg å lykkes på jobben min og ønsker å vise alle mine egenskaper. Jeg elsker å jobbe, og føle at jeg utretter noe. Det jeg vil er å studere og virkelig gjøre noe med livet mitt. Jeg lengter etter høyere utfordringer enn å finne ut hvordan man fjerner iskrem fra stueteppet.

En av grunnene til at menn ikke vil ha kvinnelige ledere, er fordi de er redde. De er redde for å bli slått ned i støvlene av en kvinne. «Det svake kjønn». Menn har alltid vært sterke og store. De fanger edderkopper og åpner lokket på glass. Det er ikke rart menn er vant til å være «lederen» i husholdningen. Men det er likevel en god stund siden kvinnen sto i døra, klar til å ta imot hatten og frakken til sin lille arbeidsmaur.

Det er ikke bare menn som er redde, kvinner er det også. Det kan være enormt skremmende med en kvinnelig leder. Man kan lett føle seg truet av en kvinne med mer makt enn seg selv. Er en mann suksessfull, «har baller» til å gjøre det han mener er rett, modig, effektiv, nådeløs og autoritær, blir han beundret av alle rundt seg, får masse ros, og blir forfremmet. Hvis en dame er suksessfull, «har baller», er modig, effektiv og nådeløs, blir hun kalt for bitch, alle ser ned på henne, og mener hun ikke er rettferdig. Jeg synes hvertfall det er litt komisk at det skal være slike forskjeller bare på grunn av hvilket kjønn du er.

Noen er faktisk så frekke, og påstår at en kvinne umulig kunne ha fått en lederjobb på egenhånd, og kommer med slibrige kommentarer om at hun må ha «liggi seg til toppen». Virkelig? Tror du så lite om sjefen din at du er sikker på at han ansetter folk bare for å få seg et ligg? Tror du sjefen din, som har et helt firma å styre, er villig til å kaste bort alt sammen bare får å få seg noe? Hvis du er så trangsynt, er det faktisk rart at du ble ansatt selv.

Jeg blir ganske opprørt av folk som ikke mener kvinner er gode nok til å bli ledere, kommer med slike meningsløse kommentarer, eller har negative tanker om kvinnelige ledere. Hvordan hadde du følt deg om du var i samme situasjon? Hadde du likt å miste ditt livs drømmejobb bare fordi du var en mann, på grunn av hudfargen din, eller bakgrunnen din? Det er faktisk like ille å nekte en person arbeid på grunn av kjønn som det er hvis du har en utenlands bakgrunn. Hva tror du kommer til å skje med en kvinne som leder? Kommer hun til å sette ned prisen på alle dameprodukter, starte krig mot verdens menn, eller bryte sammen i gråt hvis hun mister knappen til dressjakken sin? Det er litt av en liten fantasiverden du har der, må jeg si. Det er både respektløst, dømmende, og inkompetent. Det er lenge siden kvinnene stod og ventet i døra med nystekt kylling og brød på bordet. Get over it!

-Kristine

Kilder:

http://ezinearticles.com/?Are-Women-Better-Leaders-Than-Men?&id=481611

http://www.msnbc.msn.com/id/17345308/ns/business-careers/

http://hubpages.com/hub/Are-Men-or-Women-Better-Leaders

Baller av stål

Jeg kom over en artikkel på konsulentguiden sin hjemmeside fra 2008, hvor overskriften var:

"KVINNELIGE LEDERE ER TØFFERE". Jeg synes det var rart å se denne overskriften med hensyn til utsagnet om at kvinner er mindre autoritære enn menn. Jeg tenkte mye over den oppsiktsvekkende overskriften, og konkluderte i at den var sann. Hvertfall etter mine erfaringer og tanker.

Videre informerer de med at kvinner er mer fleksible når det gjelder jobbtid og oppgaver, empatiske og har betydelig større sosiale antenner enn sine mannlige kolleger. Betyr ikke dette at kvinner er bedre enn menn? Burde ikke kvinner da virke mer autoritære enn menn? Spiller det egentlig noen rolle hva slags kjønn man er for å være kvalifisert til lederjobber? Hvis menn er så autoritære som de skal ha det til, hvorfor er det da kvinner som blir prist for best lederskap? Mangler menn de egenskapene som trengs for å lykkes som leder?

En studie fra Caliper, et konsulentselskap i USA viser flere kvinnelige egenskaper som gjør dem til de perfekte lederne. Det kommer frem at kvinnelige ledere ikke bare er tøffe og fleksible, men de har også en større evne til å ville lykkes med det de gjør, og ta risikoer. Grunnet kvinners gode sosiale antenner, kan de «lese» situasjonen, og få den informasjonen som er nødvendig. Kvinner bryr seg generelt også mer om kollegene sine enn menn. De får sine arbeidstakere til å føle seg mer hjemme, forstått og satt pris på. I korte trekk er kvinnelige ledere mer overtalende, de lærer av sine feil og jobber hardt for å overvinne disse feilene. Kvinner skaper et godt arbeidsmiljø og inkluderer de ansatte når det skal tas beslutninger. De tar flere større risikoer enn menn, er ikke redd for å feile. Hvis de feiler, jobber de hardt for å bevise at de klarer å gjøre jobben.

Den Estoniske journalisten, Vello Vikerkaar, skriver i en artikkel på citypaper sin hjemmeside: «If you want to hire someone who'll show up on time, take pride in his work, solve problems before they arise, then don't hire him. Hire her.» Med overskriften «The Best Man for the Job (is a Woman)» refererer han utvilsomt til Esther Wachs' bok med samme tittel. Wach skriver om kvinners unike kvaliteter innen lederskap ved å vise fjorten av verdens kvinnelige toppledere, og lære hvordan de har blitt så suksessfulle. I boken finner vi ut at Caliperstudien stemmer, i tillegg til at kvinner sier ja til store utfordringer.

Med dette kommer jeg tilbake til påstanden om at kvinner er tøffere enn menn. Med all informasjonen ovenfor kan jeg sikkert si meg enig i denne påstanden. Jeg tror at vi vil få mange flere kvinnelige ledere i fremtiden. Fordommene mot at kvinner er de «svake» lederne, ikke gjør en like god jobb som menn, og tar heller den sikre veien vil forhåpentlig bli oppløst. Det er ikke god nok grunn lenger å si at kvinner ikke har «baller nok» til jobben. For ifølge undersøkelserhar vi nettopp det.

-Kristine

Kilder:

http://www.citypaper.ee/articles/881/

http://www.konsulentguiden.no/index.cfm?id=196425

http://blansh.wordpress.com/

http://pleasurefeelings.blogspot.com/

Kvinner på topp

Påstand: Kvinnelige ledere fremstilles som mindre autoritære enn mannlige ledere.

Jeg googlet forskjellige varianter av denne påstanden. Merkelig nok, fant jeg mange flotte artikler, som priser kvinners gode lederegenskaper. Det ser ut til at de fleste ønsker kvinner som ledere. I tillegg er det visst mer effektivt med kvinner, og det blir gode resultater. I følge Finansnæringens Fellesorganisasjon sier 87 prosent at den viktigste grunnen til å ha flere kvinnelige ledere, er den store effektiviteten.

Først og fremst vil jeg si meg litt enig, og litt uenig i påstanden over. Hadde jeg kommet på et jobbintervju, og kunne velge om jeg ville ha intervjuet med en mannlig eller kvinnelig leder, ville jeg nok gått for det første. Av egne erfaringer, trives jeg best med mannlige ledere. Jeg synes selv jeg får bedre kontakt og forståelse enn hvis det er en kvinnelig leder. Om jeg synes de er mindre autoritære, er en helt annen sak.

For meg, så tror jeg at det kommer an på personen. Hvis både kvinnen og mannen er veldig strenge og ordentlige, ville jeg sagt at mannen er mer autoritær, selv om jeg kanskje hadde hatt mer respekt for kvinnen. Dette er kanskje på grunn av at jeg er samme kjønn. Det er mye respekt for en kvinne som har klart å komme seg til topps, enn det er for en mann. Hadde både mannen og kvinnen vært imøtekommende, hyggelige og spøkefulle, ville jeg sagt at mannen var mest autoritær. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes dette, men det er bare basert på egne erfaringer.

Når noen snakker om en kvinnelig leder, tenker jeg med en gang på kjente politikere. Jeg forestiller meg at de står foran en mengde folk og snakker om viktige saker. Det er det første som treffer meg. Sterk, viktig, seriøst og effektivt. Slik jeg kjenner meg selv, vet jeg at hvis jeg bestemmer meg for noe, prøver jeg å gjøre mitt beste for å få det til å skje. Jeg kan tenke meg at dette også gjelder for andre kvinner.

Det er flere og flere der ute som ønsker seg lederstillinger. Det er ikke lenger bare menn som vil bli noe stort og viktig, kvinnene ønsker seg også til topps. Ikke nok med at vi gir gode resultater og skaper effektivitet, vi hjelper også bedriften til å fremstå som moderne og rettferdig. Det viser at bedriften ikke er redd for å prøve noe andre ikke tør, og dette kan være en god reklame for firmaet.

-Kristine

Kilder:

http://www.fno.no/no/Nyheter/2009/Finansnaringen-vil-ha-flere-kvinnelige-ledere/

Kvinnelige ledere fremstilles som mindre autoritære enn mannlige ledere

Hei.

Siden dette er mitt første blogginnlegg, tenkte jeg å starte med en liten introduksjon av meg selv. Mitt navn er Kristine, jeg er 17 år og går på Drømtorp videregående skole, hvor jeg studerer Medier og Kommunikasjon. På fritiden liker jeg å lete rundt i gamle plateforretninger og vintagebutikker, se på flott kunst, dra på konserter, eller gå i koselige parker. Jeg omringer meg ofte med fine vinyler og gode bøker, helst om britiske monarker, rockeband eller dikt av Edgar Allan Poe.

Vi fikk i oppgave på skolen å velge mellom en rekke påstander om hvordan man blir fremstilt i mediene, og utdype dette videre gjennom blogging. Jeg valgte påstanden: "Kvinnelige ledere fremstilles som mindre autoritære enn mannlige ledere."

Jeg valgte å skrive om dette fordi det er et aktuelt tema, det er ganske interessant og ikke minst viktig. Målet er å belyse tema fra forskjellige vinkler og synspunkt. Jeg vil prøve å finne ut grunnen til en slik påstand, om den er riktig eller ikke, og finne fakta. Det vil komme ca. 2 nye innlegg hver uke.

Foto: Colourbox

-Kristine